DET HAR ALDRI VÆRT SKABB PÅ SKABLAND

Det er mange som stusser på betydningen av navnet Skabland. Det betyr kort og godt «det skabete land», som henviser til «folder» i terrenget som er etterlevninger etter slutten av istiden da Hurdalsbreen smeltet. Byggingen av Skabland jaktbolig ble påbegynt i 1903 og bygningen ble trolig ferdigstilt i 1904.

Stedet ble liggende på en praktfull tomt på en morenehaug i nordøst-enden av Skrukkelisjøen. Skabland ble bygget som jaktsted for kammerherre Haaken Larpent Mathiesen, som var en ivrig jeger. Kammerherren drev for det meste med småviltjakt, det vil si fugle- og harejakt med hunder, men også til en viss grad elgjakt. Den gangen Skabland ble bygget var det imidlertid ikke mye elg i skogene. Elgstammen fikk en voldsom vekst etter 2. verdenskrig, da flatehogsten ble innført i skogdriften.

Det ble følgelig store åpninger i skogen som førte til mer og bedre beitemuligheter for elgen, og elgstammen føk i været. Kammerherren og hans venner jaktet mye om høsten, og før Skabland ble bygget ble det jaktet primært på eiendommene rundt Hurdalssjøen, hvor husene på Bundli, Jeppedalen og Rustad var faste baser for jegerne. Det var kammerherrens venn, arkitekten Finn Knutsen, som tegnet Skabland. Det finnes utførlige arkitekttegninger av Skabland i forskjellige versjoner. Et av Knutsen sine forslag var at Skabland skulle ha to etasjer, i et annet forslag var det tegnet et tårn som skulle stå ved siden av selve bygningen. 

Men disse forslagene ble det aldri noe av, uvisst av hvilken grunn. Skabland er bygget med spesialtømmer fra MEV sine egne skoger. Jaktene på Skabland startet formelt i 1904, da kammerherren etablerte to jaktpartier. Den ene var Elgen af Vore Skove som ble etablert i 1904 og det andre Haren af Vore Skove som ble etablert i 1906. Jegerne ble kommandører og/eller riddere av disse partiene, og alle jegerne fikk egne klengenavn (se lenger ned).

En forutsetning for disse navnene var at de skulle være beskrivende, men ikke støtende. Det var stor konkurranse om hvem som skulle bli «Jaktkonge», og den tittelen fikk den som skjøt flest harer det året. Tradisjonen med slike jaktpartiene har blitt videreført, og Haaken Eric Mathiesen opprettholder tradisjonen gjennom «Det IV Parti af Haren i Vore Skove» og «Elgen i Vore Skove» den dag i dag (se nedenunder). Da Skabland ble bygget tok det en dagsreise å komme seg fra Hovedgården på Eidsvoll Verk til jaktboligen i Skrukkelia. 

Først reiste man med dertil egnet kjøretøy til Berger, og derfra ble man rodd opp til Meieriodden ved Hurdal Kirke. Det kan man jo tenke seg at tok noen timer, da alt pakk ble medbrakt. Så ble man hentet med karjol/vogn ved Hurdal kirke, hvor ferden bar videre opp til Skabland. Kammerherren og hans venner oppholdt seg på Skabland det meste av høsten for å jakte, og de fleste ble minst én uke av gangen. 

Den gangen hadde man betraktelig bedre tid enn man har i dag, det var den gang «der var ordnede forhold», for å sitere kammerherren selv. I kammerherrens dager var det også slik at kvinner ikke skulle oppholde seg på Skabland. 

I alle fall ikke i jakttiden. Det var dessuten mange spesielle skikker og ritualer i Skrukkelia, hvilke man formoder stammer fra finnene som opprinnelig ryddet plassene i dalføret. En av disse skikkene tilsa at hvis den første personen jegerne så om morgenen var et kvinnfolk, så betydde det ulykke, som igjen medførte at dagens jakt ble avblåst. Da måtte man returnere til Skabland og tilbringe dagen med å drikke pjolter og spille kort. 

Det var selvfølgelig noen tjenestepiker på Skabland som hjalp til med matlaging og slikt, men dette var etter sigende den eneste kontakten de gamle jegerne hadde med kvinner under jakten. De skulle bare visst at tre generasjoner senere så jakter kvinner like iherdig som menn. Den såkalte Jegerstuen på Skabland ble bygget på selve huset som tilbygg rundt 1915. Jegerstuen ble tegnet av en annen arkitekt, nemlig den berømte Arnstein Arneberg. Denne stuen ble bygget for at tjenestepersonalet samt de lokale jegerne kunne overnatte, spise og slappe av der. 

Det har vært mange lokale jegere knyttet til Skabland gjennom tidene, hvorav de fleste har blitt legendariske. Som for eksempel både far og sønn Hans Oppegård. «Gamle Hans» Oppegård var opprinnelig Skrukkelias største krypskytter, men kammerherren tok ham inn i varmen og ansatte han som jeger. «Gamle Hans» var en særdeles dyktig jeger og kjentmann, og kammerherren og hans jaktpartier ga ham mye heder og ære. 

Gamle Hans sin sønn, «Lille Hans», fulgte i sin fars fotspor, og ble en nær venn av Jørgen A. Mathiesen, og som også bidro sterkt til Haaken S. Mathiesen sin store jaktinteresse. Kammerherrens kone Erikka var nesten ikke på Skabland i det hele tatt, og de få bildene som eksisterer fra hennes besøk var alle fra utenom jaktsesongen. 

Johanne, Jørgen Arthurs kone var der nok noe mer, men Skabland var heller ikke på hennes tid et utpreget sted for kvinnene. Men da Cécile Mathiesen kom inn i bildet, ble det en selvfølge at kvinner skulle være på Skabland også i jakttiden. I begynnelsen av 1960-årene ble hele Skabland følgelig totalrenovert. Forut for dette gikk hovedinngangspartiet rett inn i stuen. Under renovasjonen ble rominndelingen på Skabland delvis forandret. Det ble kastet tonnevis med gammelt jaktutstyr og inventar. 

Jørgen Arthur syntes i utgangspunktet at denne ombyggingen var helt forferdelig, og var ikke til stede under hele renovasjonen. Men da han til slutt kom på besøk da nye Skabland stod ferdig ble han svært positivt overrasket, og uhyre lettet og fornøyd.

Den neste moderniseringen av Skabland ble foretatt i 2020–2021 under ledelse av Jorunn og Haaken Eric, og stedet fremstår nå lekrere enn noen gang, men heldigvis med hele sjelen intakt. I dag brukes Skabland fremdeles som et jaktsted, og Jorunn og Haaken Eric bor der under hele elgjakten, men stedet blir også brukt mye i andre sammenhenger, eksempelvis til både påske- og julefeiringer, i tillegg til hyggelige helgeopphold med ski og andre rekreasjoner eller aktiviteter.