GAMLE RØNNER ER VERDT Å TA VARE PÅ

Ved jaktboligen Skabland i Skrukkelia finnes det i dag et vakkert bygdetun. Her er det samlet fire gamle bygninger fra Hurdal. I den grad de er innredet så er dette stort sett med gjenstander fra dalføret. Tunet på Skabland består av en såkalt finnestue fra Vestre Falla, (Falla-bygningen), høylåve/sauefjøs fra Røsåsbråten, Nordtjerns-koia fra Rustad skogdistrikt, og et stabbur fra Øvre Rognstad. 

Bygningene er plassert slik at de sammen danner et pent tun. Alle er samlet og tatt vare på av Haaken Severin Mathiesen i 1960- og 70-årene, og er i dag en del av de Mathiesenske samlinger. Vi er stolte av å ha kunnet ta vare på noen bygninger av lokalhistorisk betydning, som ellers sannsynligvis hadde forfalt. Falla-bygningen er en loftstue fra første halvdel av det 17. århundre, og den har vært våningshus på finneplassen Bentefaldet som Vestre Falla het på den tiden. 

Bygningen er altså reist av såkalte skogsfinner. I 1812 ble boplassen skylddelt som eget bruk, og det ble bygget nye hus på nytt tun. Falla-bygningen ble flyttet til det nye tunet og ble der brukt som bryggerhus og vedskjul. Den er den ene av to loftstuer på Romerike som har bevart sin opprinnelige arkitektur. Falla-bygningen har et stort og et mindre rom. 

Det minste rommet er uten ildsted og er trolig brukt til oppbevaring av mat og annet husgeråd. Sannsynligvis også som vinterfjøs. Det store rommet var familiens oppholdsrom, kjøkken, spisestue og soveværelse for familiens eldste. Det var flere soveplasser på loftet, inntil pipen der det var lettest å holde på varmen. 

Falla-bygningen var egentlig tiltenkt plass på Hurdal Bygdetun, men kom aldri lenger enn å bli demontert og lagret på Meieriodden, hvor det ble liggende og forfalle. H.S. Mathiesen reddet den fra den sikre undergang. 

Høylåven/sauefjøset fra Røsåsbråten vet vi ikke helt sikkert når er bygget, men rent antikvarisk har man bedømt alderen til ca 150–200 år. Etter navnet å dømme var Røsåsbråten en rugbråte under Røsåsen. Det ble bygget hus på denne rugbråten som senere ble husmannsplassen til Røsåsen. 

Høylåven/sauefjøset hadde opprinnelig to etasjer hvorav øvre etasje ble brukt som stabbur etter at huset etter hvert ble flyttet til et nytt tun. Huset har hatt en liten låvebro og det er grunn til å tro at det ble brukt til oppbevaring av fôr før flyttingen. Da huset skulle flyttes til Skabland viste det seg at underetasjen var så sterkt angrepet av råte at den ikke egnet seg for flytting. Nordtjernskoia tror man ble satt opp av Martin Nordve fra Rustad i 1904, og ikke av tømmerkjørerlaget fra Nes som imidlertid var de første som lå der. 

Koia ble opprinnelig brukt som overnattingssted for tømmerhoggere og tømmerkjørere, ofte gjennom hele uken. Koia ble også brukt av flyktninger under krigen, blant annet av en russisk krigsfange som bodde der i noen døgn i 1944. 

Stabburet fra Øvre Rognstad er det vanskelig å si nøyaktig alder på, men årstallet 1811 er skåret inn på venstre side i svalgangen. Stabbene under stabburet er fra 1922. 

I svalgangen stod det en håndkvern for maling av korn. Det er fortsatt merker i veggen etter denne kvernen. Plankene i taket og halvkløyvingene i gulvet, som til dels er 50 cm brede, er hugd til med øks. I første etasje ble maten oppbevart, kjøtt, flesk, flatbrød, mel mm., og i andre etasje hadde man klær, korn, og annet husgeråd. 

Erling Rognstad som har gitt oss disse opplysningene, er født og oppvokst på Øvre Rognstad, og han har hatt sin soveplass på selvlaget brisk i svalgangen på Stabburet i mange år.