MAGO VAR EN DRIFTIG KAR
Da grosserer Haaken Christian Mathiesen kjøpte Eidsvold Værk av Tersmeden i 1893, så var det i prinsippet konkursboet etter Carsten Anker han overtok. Da sønnen Haaken Larpent Mathiesen flyttet til Eidsvoll Verk så hadde Mago A allerede blitt bygget av Bache-Wiig i 1886. Navnet Mago kommer fra en finsk kullbrenner med samme navn som i tidlige tider bodde på en husmannsplass ved fossen. Mago-familien eksisterte over flere generasjoner i tilknytting til Værket.
Dette navnet var så velklingende at det ble anvendt på de andre tresliperiene i Andelva også. Fossen ved Mago A heter Siktemelsfossen, som muligens kan tyde på at det en gang ble drevet en mølle der. Men det kan også ha vært fossespruten det ble referert til. Mago A var det første tresliperiet på verket, og det leverte tremasse/cellulose til Bøhnsdalen Mills.
På samme sted ved Siktemelsfossen, på andre siden av elven, lå Eidsvold Værk Teglværk, som var i drift i årene fra 1878 til 1932.
Noe av det første Haaken Larpent Mathiesen gjorde da han overtok var å bygge Mago B i 1894, som er det største av de gamle tresliperiene, og som ligger rett nedenfor Eidsvollsbygningen. Mago B ble bygget på rekordraske seks måneder, noe som var litt av en prestasjon på den tiden. Det var mange utenlandske arbeidere som var beskjeftiget med dette og det ble holdt et legendarisk kranselag på Solbakken da Mago B stod ferdig. Kranselaget, i hvilket det ble servert betydelige mengder «pons», fortsatte ut i de små timer inntil Thomasstu-smeden avsluttet det hele med verset: «Hør fuglene i trærnes topp, snart er det stopp!» Mago B som ligger ved Ludvigsfossen var lønnsom og utnyttet vannkraften i Andelva. Mago C ble bygget i 1897–1898, og ligger ved Vengerfossen. Denne fossen lå uutnyttet i mange år av den grunn at elvekantene var veldig bratte, slik at man måtte grave ut enorme masser for å komme ned til vannet.
Mago C var det første sliperiet i Eidsvoll som produserte varmslepen tremasse. Den gamle kongeveien og pilegrimsleden passere elva ved Vengerfossen, og på vestsiden ligger Galgehaugen, hvor folk ble hengt til skrekk og advarsel. I senere tid er det funnet et skjellet med manglende hodeskalle ved en utgravning der.
Mago D som ligger ved Andelvas utløp i Bårlidalen, ble kjøpt av kammerherren i 1898. Her hadde tidligere brukseier Jens Jensen allerede i 1884 bygget et tresliperi, og det ble ved kammerherrens overtagelse omdøpt til Mago D.
De gamle tresliperiene er alle vakre og særegne bygninger, bygget i rød teglstein. Alle tresliperiene ble konvertert til kraftstasjoner da Bøhnsdalen ble lagt ned i begynnelsen av 1960-årene. Mago C ble modernisert i 1978, Mago D i 1979–1980 og Mago A i 1983–1984. Kraftstasjonen i Mago B ble nybygget etter at kraftstasjonene ble solgt fra MEV og fikk plassering separat fra Mago B bygget. Det største kraftstasjonen ligger ved Bøhnsdalen og var det eneste av dem som opprinnelig ble bygget som kraftanlegg.
Kraftstasjonene ble solgt ut av bedriften i krisetidene i 1992. Kjøperen den gang var Hafslund. De gamle tresliperibygningene ble imidlertid beholdt, men etter hvert ble først Mago D og deretter Mago C solgt. Mago A brant 6. august 2003, men har blitt gjenoppbygget (noe som tok fem år), og anvendes i dag som lagerbygg. Mago C brant også ned like etter at det var solgt, 7. mai 2013, og har dessverre ikke blitt gjenoppbygget. Mago B er i dag skilt ut som et eget selskap og er eiet i fellesskap av MEV og Svendby Eiendom AS. Det drives med forskjellige aktiviteter der.