PÅ GRENSEN TIL SAMLEMANI?

Gjennom tidene har familien Mathiesen anskaffet atskillige historisk interessante gjenstander, men mange av disse gjenstandene har hatt en tendens til å bli spredd med vinden, gjennom for eksempel arv eller salg. Eller rett og slett brent opp, som for eksempel gjennom den tragiske brannen på Eidsvoll Verk Hovedgård i 1958, i hvilken mye familiehistorie gikk tapt. 

Med den hensikt å i størst mulig grad kunne bevare slike gjenstander og familiehistorie for ettertiden stiftet Jørgen A. Mathiesen og Haaken S. Mathiesen De Mathiesenske Samlinger i 1953. Denne stiftelsen ble opprinnelig opprettet for å bevare gjenstander og inventar som befant seg på Linderud, men har deretter blitt langt mer omfattende. 

Utgangspunktet for samlingene er en privat og selvstendig stiftelse, forvaltet av et styre, hvor hensikten var at en størst mulig del av innbo og de aktstykker som har direkte tilknytning til familien Mathiesen skulle bevares. Formålet med samlingen er å bevare mest mulig av det gamle innbo og annet løsøre som for eksempel smykker, dokumenter, brev, bøker og lignende som har tilhørt, har tilhørighet eller tilknytting til familien Mathiesen. Det står i samlingens vedtekter at gjenstandene skal vedlikeholdes og eventuelt gjøres tilgjengelig for vitenskapelig forskning, til påsyn fra andre medlemmer av slekten eller andre interesserte som gis tillatelse til innsyn av styret. 

Alt inventaret som befinner seg på Linderud i dag er dermed eiet av stiftelsen. Dette gjelder også en del av inventaret på Eidsvoll Verk Hovedgård. Gjenstandene som befinner seg på Linderud nedstammer i de fleste tilfeller fra gaver fra Statsråd Christian Mathiesen sine barn. 

I forbindelse med opprettelsen av Linderud Stiftelse skjenket de flere betydnings- fulle og verdifulle gjenstander til samlingen. De gjenstandene som befinner seg på Eidsvoll Verk og andre steder har stort sett sin opp- rinnelse fra kammerherre Haaken Larpent Mathiesen og hans direkte etterkommere. I tillegg er det i Krutthuset på Eidsvoll Verk en anselig samling med ovner og ovnsplater m.m. fra det gamle Eidsvold Jernverk. 

Haaken S. Mathiesen gjorde en stor innsats for å samle sammen dette. Det er også samlet andre kuriositeter i Krutthuset, som for eksempel produksjonsutstyr og produkter fra Berger Glassverk. Blant de kjente produktene er en kjegleformet flaske i klart glass. I tillegg finnes en del brune og grønne ølflasker merket Berger under bunnen. I Forvalterboligen er det også en relativt stor samling av glass fra Hurdal Glassverk. Krutthuset fortjener en omtale som sådan, da dette er det eneste bygget som er bevart etter det gamle jernverket på Eidsvoll Verk. 

At denne bygningen er i tre er en kuriositet i seg selv. I Stallgården er det innredet et eget rom med historiske gjenstander fra skogen, som er en samling av forskjellige typer skogsutstyr brukt opp gjennom tidene i bedriften. 

Man kan finne blant annet kulturredskaper, sager, økser, motorsager og kjøretøy som ble brukt i skogen opp gjennom bedriftens lange historie. I Stallgården er det også utstilt en rekke gamle vogner (14 stk.), sleder (11 stk.), karjoler og den slags. Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen var svært interessert i hester, og doninger som ble trukket av sådanne. 

Til alt hell er vognsamlingen etter kammerherren bevart, og utgjør i dag landets største og mest eksklusive vognsamling ved siden av den på Det Kongelige Slott. Samlingen inneholder også Carsten Ankers vogn fra 1814. Vogn- samlingen er trolig den største private vognsamlingen i Europa, og er en del av De Mathiesenske samlinger. Vognsamlingener åpen ved spesielle arrangementer og etter forespørsel. 

Også inkludert i De Mathiesenske samlinger er det som trolig er Eidsvolls første bil, nemlig en Napier 1908, som kammerherren anskaffet i 1909. Vi samarbeider med Romerike Gammel- bilklubb med stell og vedlikehold av denne. Et nyere tilskudd til samlingene er dessuten en BMW 635csi 1986 som i sin tid tilhørte Haaken S. Mathiesen.

Den sistnevnte er i 100% original stand og har gått i overkant av kun 50 000 km. Den blir på folkemunne kalt Den Røde Diamant. Til slutt må det nevnes at bygningene på det såkalte bygdetunet på Skabland også er en del av De Mathiesenske Samlinger.