RO OG URO I ETT OG SAMME HUS

Rolighet er som navnet tilsier i utgangspunktet et rolig og fredfullt sted, med en vakker beliggenhet ved Andelvas bredder, like ved Sagdammen der Hurdalssjøen er oppdemt. 

Rolighet har hatt mange spennende eiere og beboere opp gjennom tidene. Rolighet ble i sin tid ryddet av husmannen Ola Tørrisen (f. 1733) på midten av 1700-tallet. Stedet ble på Eidsvolls vis kalt «Tørrises» frem til det ble solgt til Ole Arnesen i 1805. Ole Arnesen var Carsten Ankers forvalter på Eidsvold Jernværk.

Ifølge bygdeboka er det sannsynlig, men man vet ikke med sikkerhet, at Rolighet ble oppført av Ole Arnesen med en gang han hadde kjøpt tomten. Men dette er i høyeste grad diskutabelt da det er mye som tyder på at Rolighet kan ha blitt oppført på et tidligere tidspunkt av Carsten Anker selv. Carsten Anker kjøpte Eidsvold Jernværk i 1794, hvor Eidsvollsbygningen, eller det som var den opprinnelige Eidsvold Værk Hovedgård, fulgte med på kjøpet.

Carsten Anker bodde periodevis på Eidsvold Værk inntil han flyttet dit permanent i 1811. I årene 1794 til 1811 ble Eidsvollsbygningen betydelig oppgradert og utvidet, og fikk den form og fasaden den hadde i 1814 og fortsatt har i dag.

Carsten Anker bygget på både den søndre og nordre fløyen, i tillegg til den søndre og nordre paviljongen. Mye tyder på at Anker bygget Rolighet som en midlertidig residens i påvente av at Eidsvollsbygningen skulle bli ferdig. 

Anker må ha inngått en avtale med Ola Tørrisen om dette da Tørrisen var en selveiende husmann under Jernverket. En annen faktor som styrker denne teorien er at Carsten Anker sitt bosted i Danmark, rett nord for København, het ‘Rolighed’. En ytterligere faktor er at det er svært mange fellestrekk når det gjelder bygningsmessige detaljer mellom Eidsvollsbygningen og Rolighet. 

Men det eneste som er dokumentert er at Ole Arnesen kjøpte Rolighet i 1805. Imidlertid er det å tro at hovedbygningen allerede sto oppført da. Den tids krav til nabovarsler og dokumentasjon var ikke som i dag. Ole Arnesen bodde på Rolighet fra 1805 til 1845. I løpet av denne perioden oppførte han flere uthusbygninger og drengestue, og utvidet Rolighet med tilliggende jorder til å bli en gård av betydelige dimensjoner. Ole Arnesen døde i 1845, og hans datter Fredrikke Arnesen eide og forvaltet gården til hun valgte å selge den i 1855. Mest sannsynlig bodde ikke Fredrikke selv i hovedbygningen på Rolighet. I 1846 flyttet nemlig Eidsvolls sorenskriver, Rasmus Rafn Borchsenius, inn på Rolighet. 

Han bodde der i perioden 1846–1849, og så vidt vi vet leide han bare stedet. En annen sorenskriver, Christian Andreas Dass, ga i 1847 obligasjoner på 683 daler til Fredrikke Arnesen for Rolighet. Han fikk imidlertid aldri skjøtet, og ingenting tyder på at han noen gang bodde på Rolighet selv. Det er tydelig at sorenskrivere likte seg på Rolighet, for i 1849 flytter nok en sorenskriver, Clemens Holmsen, inn. Holmsen rev blant annet ned den eksisterende drengestuebygningen i 1851, og bygde opp den nåværende, som stod ferdig i 1853.

Holmsen kjøpte Rolighet av Fredrikke Arnesen, men fikk av en eller annen grunn ikke skjøtet før i 1855. Holmsen bodde på Rolighet i perioden 1849–1862. I 1862 overdro han Rolighet til Opplysningsvesenets Fond, som embedsmannsbolig i Eidsvoll. Eidsvolls daværende sorenskriver, Jan Ludvig Allsing flyttet inn, og han bodde på Rolighet fra 1862 til 1873. 

Ved Allsings avgang, eller død, her er vi ikke helt sikre, flyttet den neste sorenskriveren inn i 1873, nemlig Ingvald Falch. Falch og hans familie bodde på Rolighet i 27 år, i perioden 1873–1900. Ole Arnesen bodde på Rolighet i 40 år, og er den som hittil har bodd her lengst. Men Haaken Eric og Jorunn Mathiesen ligger ikke langt unna, og har per dags dato bodd på Rolighet i 37 år, fra 1985. Sorenskriver Michael Vilhelm Malling bodde en kort stund på Rolighet fra 1900 til 1903, inntil Rolighet i 1903 ble solgt til Kammerherre Haaken Larpent Mathiesen. 

Kammerherren og familien bodde ikke selv på Rolighet, men Kammerherren solgte stedet umiddelbart videre til regnskapsfører Ole Wenger. Wenger bodde på Rolighet inntil enken, Hanna Wenger, solgte Rolighet videre til kontorsjef Fredrik Platou i 1916, som eide og bodde på stedet til 1920. Platou var kontorsjef for Kammerherren. 

I 1920 kjøpte Tinken Mathiesen, Kammerherre Haaken Larpents eldste datter, Rolighet av Platou. Hun eide stedet frem til 1925, og hvorvidt hun bodde der selv eller om Platou fortsatte å bo der er litt uklart. Tinken, hvis egentlige navn var Marthine Kiær Mathiesen, ble født i 1892, slik at når hun kjøpte Rolighet var hun 28 år gammel. Det er vel mest sannsynlig at hun bodde der selv mens hun eide stedet. Tinken ble aldri gift, og døde i 1967. 

I 1925 kjøpte Jørgen Arthur Mathiesen, som altså var Tinkens bror, Rolighet. Siden da har Rolighet vært i Mathiesen Eidsvold Værks eie. Jørgen flyttet umiddelbart inn på Rolighet sammen med sin kone Johanne. I oktober 1926 kom Haaken Severin Mathiesen til verden på Rolighet. Jørgen A. og Johanne Mathiesen bodde her frem til 1937, da de flyttet inn på den gamle Hovedgården. 

Hva som skjedde på Rolighet rett etter dette, i perioden 1937–1939 vet man ikke helt sikkert. Det er mulig at det stod tomt, men det er også mulig at Olaf Werner, tidligere beboer på Sunna lengre inn i Sagveien bodde der denne perioden. Men i tilfelle så bodde han mest sannsynlig da i drengestuen. I 1939 ble Rolighet leid ut til Bjarne Nilsen fra gården Johnsrud. Bjarne Nilsen var nazist, så det er mye som tyder på at leieforholdet ikke var helt frivillig. Tyskerne rekvirerte deler av huset, i alle fall kjelleren, gjennom hele krigen. Etter krigen flyttet Bjarne Nilsen ut, og Rolighet ble gjort om til fire leiligheter. To i første etasje, to i andre etasje. Dette ble gjort i samarbeid med Eidsvoll kommune for å skaffe bolig til spesielt trengende etter krigen. Hvem som bodde i disse leilighetene og nøyaktig når de bodde der er litt uklart, men vi vet at i perioden 1946–1950 hadde Rolighet følgende beboere: Aadne Nilsen, Erik Hellerud og Mary Laache, Reidar Sørli (maler) og Solveig og Johan Hermansen.

Det er sannsynlig at disse leieforholdene opphørte en eller annen gang i 1950. Rolighet gjennomgikk da en total renovering før Cécile og Haaken Severin Mathiesen flyttet inn i 1952. Målet med oppussingen var å bringe Rolighet i størst mulig grad tilbake til sin opprinnelige form, både når det gjaldt farger, inventar, romfordeling og utforming. Cécile og Haaken Severin bodde på Rolighet til 1960 da de flyttet inn i den nye Hovedgården, ettersom den gamle Hovedgården brant ned i 1958. 

Både Haaken Eric Mathiesen og Willem Fredrik Mathiesen er født på Rolighet, henholdsvis i 1956 og 1959. I 1960 flyttet Johanne Hoe Mathiesen tilbake til Rolighet alene, ettersom hun var blitt skilt fra Jørgen Arthur. Hun byttet da bolig med Cécile og Haaken Severin. Johanne hadde bodd en periode på Berger Bruk og på Skabland, mens den nye Hovedgården ble bygget opp og Rolighet ble pusset opp. Her bodde Johanne til sin død i 1972. 

Johannes yngste sønn, Mogens Mathiesen hadde i en periode delt boligen med sin mor, og han tok den så over i 1973. Mogens bodde med sin kone Agno på Rolighet til 1977, da de flyttet til Oslo. Rolighet sto ubebodd inntil 1978 da Olga og Tormod Knutsen meldte sin interesse. De hadde tidligere bodd på Steinodden, og bodde nå på Rolighet frem til 1984. Tormod Knutsen vant olympisk gull i kombinert i 1964 og jobbet i bedriften hele sitt liv. Jørgen A. 

Mathiesen flyttet tilbake til Eidsvoll fra Linderud i 1979. Da bodde han på drengestuen på Rolighet i perioden 1979–1986, før han etter dette flyttet inn på pleiehjem. Jørgen A. døde i 1994. Som tidligere nevnt er det nå Haaken Eric og Jorunn Mathiesen som bor på Rolighet. 

Både de og Rolighet blomstrer. De har bodd på Rolighet med barna siden desember 1984, og har i høyeste grad satt sitt personlige preg på stedet. Og stadig vekk skjer det fornyelser. Erica og Haaken Nicolai har nå flyttet ut, men er jevnlig hjemme på vår alles kjæreste Rolighet. Barnebarnet Alba (datter av Erica) er også en hyppig og kjærkommen gjest. I tillegg er det fint å nevne at Rolighet har et veldig spesielt og gammelt hageanlegg. I hagen kunne man finne blant annet 140 forskjellige tre- og busksorter. Man finner også spor av gamle hage-stier og anlegg. I hagen ligger også den såkalte Skriverodden, oppkalt etter diverse sorenskrivere, ut mot Andelva.