TIDLIGERE SKOGEIER

Haaken Eric Mathiesen ble født på Eidsvoll Verk 14. desember 1956 til foreldrene Cécile Marie Ernestine Mathiesen, født Van Lennep, og Haaken Severin Mathiesen. Haaken Eric fikk etter hvert en bror, Willem Fredrik Henrik Mathiesen, i 1959. 

Det har alltid blitt sagt innad i familien, at det var den av barna som var best egnet og mest villig som skulle ta over bedriften, men i praksis har det alltid vært slik at det er den eldste sønnen som har tatt over, noe som odelen for så vidt tilsa. Så det lå i kortene fra han var født at det var Haaken Eric som skulle overta MEV, enten han ville eller ei, for å si det slik. Haaken Eric, som i likhet med sin far var en sjenert ung gutt, hadde imidlertid en litt annen personlighet enn sin stamfar. 

Haaken Eric var en sensitiv og opprørsk ung mann, som gjerne skulle gå sine egne veier, men som konstant ble holdt i ørene av sin far, i forberedelsen på sin fremtidige rolle som eier av Mathiesen Eidsvold Værk. Her skulle det ikke være noen kjære mor, og det ble satt høye krav til hvordan man skulle oppføre seg som en kommende arving da Haaken Eric var ung. 

Dette medførte blant annet at de to brødrene ble nokså forskjellig oppdratt. Haaken Eric vokste opp på Hovedgården på Eidsvoll Verk, hvor familien flyttet fra Rolighet i 1960, da han var to år gammel. Da stod den nye Hovedgården ferdig etter brannen i 1958. Haaken Eric gikk på Eidsvoll Verk skole i de fire første skoleårene inntil hele klassen ble flyttet over til Råholt nye barneskole i femte klasse, og deretter Råholt ungdomsskole fra og med syvende klasse. 

Det var noe ganske spesielt med å være en Mathiesen på Eidsvoll Verk den gangen, ettersom MEV hadde sysselsatt så og si hele distriktet. Haaken Eric fikk til tider gjennomgå ganske kraftig av de andre barna, i en periode hvor det ikke alltid var så enkelt å være annerledes. Haaken Eric var derfor ofte i opposisjon, en litt ustyrlig villmann og samtidig ganske sjenert, så han havnet etter hvert i en noe turbulent gjeng. 

Som et resultat ble Haaken Eric som 13 åring sendt på kostskole i Skottland, etter avsluttet åttende klasse og konfirmasjon. Skolen het Gordonstoun og hadde et godt navn og rykte, og var kjent for å være en tøff og barsk skole for unge gutter. Dette var en stor og drastisk livsendring for en 13-åring, som var vant til en beskyttet oppvekst med foreldrene på lille Eidsvoll Verk. 

En motstrebende Haaken Eric ble fulgt til Skottland av sin mor Cécile, som hadde ‘glemt’ hans reelle fødselsår, slik at han ved ankomst ble plassert et klassetrinn (3rd form) lavere enn hva han skulle ha gått. Men denne lille feilen viste seg og bli til en stor fordel ettersom det akademiske nivået på en kostskole i Skottland er mye høyere enn på ungdomskolen på Råholt. 

Dessuten ble Haaken Eric nå blant de eldste i klassen, fremfor å være den yngste, som han var vant til hjemmefra. Haaken Eric endte opp med å trives svært godt på denne kostskolen, hvor han endelig var en del av alle andre og ikke bare gutten fra det store huset. I begynnelsen av det halvannet år lange oppholdet var Gordonstoun en ren gutteskole med 400 gutter innkvartert på skolen, drevet etter Kurt Hahn modellen. 

Haaken Eric bodde på Windmill Lodge. Det ble lagt stor vekt på fysisk aktivitet, og guttene fikk utøve mye sport og friluftsliv, i hvilket han gjorde seg svært godt bemerket. Han var med på både skolens rugbylag og skolens friidrettslag. Men det ble også gitt mye rom for kunst og kreativitet. Cécile og Haaken Severin fikk et brev fra skolen om at Haaken Eric var et kunstnerisk naturtalent med store evner (a very gifted boy), og at han burde hoppe opp to klasser. 

Men det resulterte i at Haaken Eric fikk streng beskjed av sin far om å stoppe all kunstnerisk aktivitet, han skulle bli skogbruker og businessmann og ikke kunstner. Haaken Eric fulgte ikke ordre. Det siste halvåret før Haaken Eric dro hjem igjen, begynte det, til Haaken Erics store glede, piker på skolen for første gang i skolens historie. Derom sier sagaen intet mer! Vel vendt hjem måtte Haaken Eric avlegge ungdomsskole-eksamen i Norge før han begynte på Oslo Handelsgymnasium (OHG) i 1973. I første og annen gym i Oslo bodde han på hybel hos Morgenbladets legendariske redaktør, Christian Christensen, også kalt C.C. i Bygdøy Allé 61. Christensen var en prominent og velkjent person med en stor personlighet, og Morgenbladet var på den tiden en veldig liberalistisk avis, så dette var et spennende sted å bo for unge Haaken Eric. 

Det siste året flyttet han til familien Ramm i Heyerdals vei 5. Haaken Eric hadde tre gode år på OHG, og gikk ut som blåruss med en svært god eksamen i 1976. Etter avsluttet gymnasium var det tid for militærtjeneste og han gikk på Befalsskolen for Infanteriet (BSIS) på Heistadmoen i Kongsberg i ett år fra 1976 til 1977, med stor suksess. Så fulgte ett pliktår som sersjant med først et halvt år i Harstad hvor Haaken Eric imidlertid ikke fant seg spesielt godt til rette. 

Han søkte derfor om å bli overført til Sessvollmoen hvor han likte seg svært godt, og avsluttet plikttjenesten der som fenrik. Etter at Haaken Eric var ferdig i det militære begynte han studiene på University of California Berkeley (UCB) utenfor San Fransisco i USA. Dette var det store kjente, hippie-universitetet, som også var et eliteuniversitet, og passet Haaken Eric utmerket. I Berkeley levde han en bohemsk tilværelse, hvor han etter hvert også traff sin fremtidige kone, Jorunn Helene Østebø. Jorunn reiste til Berkeley fra Asker, hvor hun vokste opp som den eldste av fire barn, for å jobbe som au pair for en amerikansk psykolog-familie. 

Jorunn og Haaken Eric møttes tilfeldig (intet er tilfeldig – red. anmerkning) gjennom felles venner. Haaken Eric studerte Business Administration, et fag han egentlig ikke syntes noe spesielt om. Men på Berkeley valgte han også tilleggsfag som europeisk og gresk kunsthistorie, astronomi, psykologi, antropologi og litteraturhistorie, hvilket tiltalte ham langt mer, og bidro til at han blomstret i disse årene i Amerika! Dette medførte at han vokste helt ut av sin sjenerthet. Men det ble kanskje litt vel mye blomsterbarn-tilværelse på Berkeley, slik at han etter hvert søkte seg over til Heriot-Watt University i Edinburgh i Skottland. Jorunn hadde vendt hjem til Norge, og Haaken Eric ville også gjerne være litt nærmere sitt hjertes utvalgte. 

Tilbake i ungdommens Skottland gikk ikke ting like bra. Han likte ikke hverken Edinburgh eller studiene der spesielt godt, da det var den rake motsetning til Sunny California, og studietiden gikk med til en noe utagerende livsstil. Men han fikk etter noen forsøk til slutt bestått sine eksamener, og ble Bachelor of Art (økonom). I 1983 etter endt studietid giftet han seg med sin kjære Jorunn på Linderud. Jorunn og Haaken Eric bodde to år på Åsjordet på Ullern i Oslo, fra 1983 til 1985, hvor Haaken Eric jobbet for Custos Finans, som var finansieringsselskapet til Storebrand Norden. 

Han jobbet med leasing og faktoring. Han var etter eget utsagn egentlig ikke noen stor finanskonsulent, men trivdes likevel godt og fikk en glimrende attest, og lærte veldig mye som var nyttig å ta med seg videre. Jorunn og Haaken Erics første datter Erica Helene ble født på Åsjordet i 1984. Willem Fredrik Henrik, Haaken Erics yngre bror, født i 1959, utdannet seg til sivilingeniør på NTNU i Trondheim. Her møtte han sin kone Anne-Kari Drønen som han giftet seg med i 1986. Willem har mer eller mindre i hele sin aktive arbeidskarriere jobbet i Norconsult systemet. Willem og Anne-Kari er bosatt på Bekkestua i Bærum, og har to voksne barn, Elise Marie og Henrik Willem, og barnebarna Martine og Louise. I 1985 flyttet Haaken Eric og Jorunn til Rolighet på Eidsvoll Verk, hvor Haaken Eric begynte å jobbe i Mathiesen Eidsvold Værk. 

Han gikk gjennom mange roller i bedriften de første årene. Han begynte først som finanskonsulent, før han gikk over til å bli markedsføringskonsulent og så markedssjef. Etter hvert overtok han ansvar for formidling av informasjon i konsernet, og var redaktør av en bedriftsavis som het MEV Nytt, som kom ut hver måned. Den gangen var MEV et stort konsern med over 300 ansatte og mange forskjellige driftsområder. I de forutgående årene, både før og akkurat da Haaken Eric begynte, vokste bedriften veldig, men det gikk ikke lang tid etter Haaken Eric hadde begynt (uten sammenheng for øvrig) før MEV kom inn i svært vanskelige og turbulente tider.

Det var generelle krisetider i landet og konsernet hadde en altfor høy gjeldsbyrde. Det som i starten hadde vært både interessant og morsomt begynte raskt å bli en stor byrde, og til slutt ble det slik at Haaken Eric grudde seg til å stå opp om morgenen og til å gå på jobben. 

Flere dager i uken måtte Haaken Severin og Haaken Eric inn til Aker Brygge i Oslo for å ha møter med DNB. Dette var fordi økonomien var så dårlig at bedriften så og si var under administrasjon av banken. Bedriften måtte ta opp likviditetslån for å betale renter og avdrag. Dette var en ond sirkel og det var svært vanskelig å finne en god måte å løse bedriftens problemer på. Men det stod ikke på viljen, og der det er vilje er det muligheter. Haaken Severin og Haaken Eric samarbeidet godt om finne den beste løsningen for å redde bedriften, hvor løsningen ble å avhende all industri og handel, som vi skrev om i kapittelet om Haaken Severin. MEV fikk hjelp fra Industri Finans, med Holter Hovind i spissen, i denne prosessen. Men det gjaldt i høyeste grad å holde tunga rett i munnen. MEV hadde også noen meget gode medarbeidere på denne tiden som var med på å dra lasset i havn, og til slutt klarte de sammen å få bedriften på beina igjen, og beholde eiendomsmassen intakt. 

Under restruktureringsprosessen ble Haaken Eric utnevnt til administrerende direktør med det fulle ansvar. Han ble presentert for et dokument om at Haaken Severin likevel skulle ha det avgjørende ord. Dette dokumentet ble aldri undertegnet. Da Haaken Eric kom inn i bedriften hadde den en enorm gjeldsbyrde på 350 millioner, som var hovedgrunnen til krisen. Da konsernet var nedlagt, og krisen var overstått i 1994 var gjelden redusert til cirka 40 millioner. Fra da av flyttet Haaken Eric bedriften til Skogkontoret i Hurdal og begynte på prosessen med å bygge opp bedriften til å bli det den er i dag. I januar 1987 fikk Haaken Eric og Jorunn en sønn, Haaken Nicolai. 

De fikk også datteren Emilie Cécile i oktober 1988, som til deres ufattelige sorg, døde som en liten baby i krybbedød i 1989, bare tre måneder gammel. 

Bedriftens administrasjon ble flyttet fra Hovedkontoret på Bøn til Skogkontoret i Hurdal i 1994. Brent barn skyr som kjent ilden, og Haaken Eric hatet å sitte med gjeld, så en av hans største livsoppgaver ble å gjøre MEV helt gjeldfri. Bedriften fokuserte nå på skogbruk og eiendomsutvikling. Haaken Eric hadde loset bedriften gjennom krisen på slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990. Han avviklet MEV Holding og MEV A/S, og opprettet MEV ANS, med eget styre. Haaken Eric valgte å drive bedriften i en mest mulig lavrisiko profil på grunn av sin «brent barn skyr ilden»-filosofi. Alle pengene som ble tjent ble ført tilbake til bedriften, og ble brukt til å nedbetale gjeld, ta vare på bedriftens bygninger samt investere i bedriftens fremtid gjennom skogpleie og lignende. 

Det eneste som eventuelt skulle investeres av penger utenom dette var ved innkjøp av mer skog, marginalt plassert i relasjon til bedriftens øvrige eiendommer. En av hans sterkeste føringer var som han sier selv, «skomaker, bli ved din lest». Haaken Eric sa ofte at hans viktigste oppgave var å fungere som en slags vaktmester for hele eiendomskomplekset, ved å ta best mulig vare på det man har. MEV er nå, som før, en av Norges fremste skogbruksbedrifter, og er også en av de eldste generasjonsbedrifter i Norge i dag.

Man er svært opptatt av de langsiktige perspektiver, og av å dra erfaringer fra tidligere tiders historie. I dag er det 19 ansatte i bedriften. Mathiesen Eidsvold Værks eiendommer omfatter totalt ca. 360 000 dekar fordelt på syv kommuner nord i Akershus og sør i Oppland. 

Hurdalssjøen danner et geografisk midtpunkt på eiendommen. Eiendomsutvikling har blitt et tiltagende viktig forretningsområde for MEV. År om annet kaster eiendomsutvikling enda mer av seg enn selve skogbruket. 

MEV utvikler kontinuerlig langsiktige eiendomsprosjekter, og prøver å realisere dem på mest mulig gunstige tidspunkter. Man har i prinsippet god tid, og tar sjelden (eller aldri) forhastede beslutninger. På eiendommene drives det også med utmarksvirksomhet, som vil si utleie av jakt og fiske, i tillegg til utleie av mange hytter og noen bygninger og boliger. Utmarksvirksomhet er ingen stor inntektskilde, men den er likevel viktig. 

MEV har i de siste årene også drevet med kulturell virksomhet og kulturell næringsvirksomhet. Den kulturelle virksomheten ble utviklet gjennom Jorunn Mathiesen, som er en foregangskvinne for denne nyere, men viktige delen av bedriften. Uten Jorunns store pågangsmot og innsatsvilje ville nok ikke dette aspektet av MEV eksistert.

Den kulturelle virksomheten har til en viss grad blitt bedriftens ansikt utad. Ta for eksempel Festiviteten, som er det gamle forsamlingslokalet på Eidsvoll Verk, og som er et sted hele lokalsamfunnet har et forhold til. Det settes stor pris på at dette stedet har gjenåpnet gjennom sin gallerivirksomhet, cafe-drift, konserter og markeder. Jorunn har også bygget opp konseptet rundt Stallgården med de årlige markedene som arrangeres der, da spesielt julemarkedet og hagemarkedet, som begge har blitt en stor suksess.

Haaken Eric har sin egenartede måte å drive på; i likhet med sin farfar Jørgen er han ekstremt opptatt av sine dyktige ansatte, og hvor viktig det er å være nær sine medarbeidere. Haaken Erics filosofi er at om man ikke er på lag med sine medarbeidere så får man ikke drevet noen suksessfull bedrift. Haaken Eric har en demokratisk og inkluderende lederstil, og er tilhenger av full åpenhet. 

Bedriften er avhengig av dyktige medarbeidere, og medarbeiderne er avhengige av en god bedrift.

Det må sies litt mer om Jorunn også, selv om hun hadde fortjent å fylle en hel bok alene. Hun har gjennom sitt gemyttlige og rettskafne vesen vært en ekstremt god kone for Haaken Eric, og hun har gjennom hele samlivet stått ham brask og bram gjennom tykt og tynt. 

Det har slettes ikke bare vært en dans på roser. Hun har hele tiden vært Haaken Erics beste støttespiller og rådgiver og har bidratt sterkt til bedriftens gode renomme lokalt. Hun har dessuten delt Haaken Erics filosofi omhandlende det å ta vare på verdier, og har vært en pådriver for vedlikehold av bygninger som Stallgården, Festiviteten, Rolighet, Skabland og Barklysthuset på Hovedgården. I 1987 fulgte hun dessuten opp tradisjonen igangsatt av Johanne Mathiesen ved å starte opp Andungen Barnehage i Forvalterboligen. 

Dette var de første årene en ren bedriftsbarnehage, og Jorunn var bestyrer. Etter hvert i årene 1991 til 1995 utdannet hun seg til sykepleier, med den følge at Haaken Eric i større grad fulgte opp barna. Jorunn jobbet ett år som sykepleier på Stensby sykehus og noen år som sykepleier i Eidsvoll kommune. 

I år 2000 grunnla MEV Kultur ved å ta over driften av Festiviteten og Stallgården. Jorunn er i skrivende stund fremdeles avdelingsleder for dette. Haaken Eric er svært opptatt av bedriften, og ved siden av familien er den hans første og største prioritet i livet. Men ved siden av så kan man si at få mennesker har så mange hobbyer og interesser å være genuint opptatt av som han. Disse hobbyene blir i varierende grad og periodevis dyrket med stor iver, og ingen av dem går i retning av finans, selv om han er svært forsiktig med penger. 

Haaken Erics store interesse her i livet har alltid vært musikk. Som gutt spilte han trompet i Eidsvoll Verk Musikkorps og i kjelleren har han et trommesett som han av og til dunker ut frustrasjoner med. 

Som 12-åring kjøpte han sin første Beatles plate. Vinylplater ble etter hvert en lidenskap. Han er i dag den stolte eier av en av Nord-Europas mest eksklusive platesamlinger. Han samler på originale LP-plater fra hele verden med psykedelia og progressiv musikk som basis, med tiåret 1966–1976 som det sentrale. 

Mye tid går med til jakt på uvurderlige vinylskatter på platemesser både i Norge og i utlandet, men han bruker også relativt mye tid på eBay. Platene er hans hjertebarn, og samlingen er sikkert forsikret for mer enn hele familien til sammen. Haaken Eric er som sin far, også en ivrig samler rent generelt. 

Han er veldig opptatt av å bevare og å bringe videre. Han samler inn gjenstander av bedrift historisk interesse til De Mathiesenske Samlinger, men også antikviteter og andre finurlige gjenstander som gamle skjelett, mammut-tenner og utstoppede slanger. HeI har skuffer og skap fulle av fossiler. 

Haaken Eric har også vært ivrig jeger, som seg hør og bør, men nå har han, tro til den fredselskende hippien han egentlig er, sluttet å jakte med gevær, men jakter heller på blinkskudd med kameraet sitt. Haaken Eric elsker fotografering, hvor mange timer blir tilbragt ute i naturen hvor han tar fantastiske landskapsbilder, bilder av fiskeørner i sine reder, nærbilder av insekter, rådyr, bevere, troll og hulder eller hva han nå enn måtte observere på sin vei. Han er også veldig interessert i nasjonalromantisk og surrealistisk kunst, litteratur og ikke minst i arkeologi. Han elsker å finne ting! 

Hele våren, hvis mulig, blir brukt ute på Hurdalssjøen for å lete etter interessante gjenstander fra steinalderen (menneskehetens høydepunkt ifølge Haaken Eric). Haaken Eric er også veldig interessert, i likhet med sin farfar Jørgen Arthur, i historie og filosofi, Arthur, i historie og filosofi, og styremedlem i Historielaget i Eidsvoll. 

I 2013 fikk han gitt ut praktverket «Det beste fra Vi og Værket» gjennom Eidsvoll Historielag, og i 2013 sto han også bak boken om Linderud, forfattet av Kari Greve og Einar Petterson. Haaken Eric er langvarig avholdsmann, da han sluttet å bruke rusmidler i 2003 etter en lengre periode med misbruk. Dette er for Haaken Eric personlig og for hele familien, en fantastisk stor bragd, og som han sier selv, så liker han mye bedre å være i himmelen enn i helvete. Haaken Eric er svært omgjengelig, godt likt og trives innen alle miljøer, og har et svært stort nettverk. Han har også blitt bestefar til den bedårende lille Alba, som er hans siste store kjærlighet og en av de største gleder i livet. 

Haaken Eric fortsetter i styret i MEV i noen år fremover, men bedriften er nå i realiteten ferdig med generasjonsskiftet, hvor sønnen Haaken Nicolai har tatt over som ellevte generasjons eier av Mathiesen Eidsvold Værk. Og som Haaken Eric ville ha sagt det: alt er Peace & Love.