Tømmerfløting i Hurdalsvassdraget
En tradisjon som bandt skog og industri sammen
Før skogsbilveger og moderne transportmidler ble vanlige, var tømmerfløting den viktigste metoden for å få tømmer fra skogene og ned til sagbruk, cellulosefabrikker og markeder. Fløting utnyttet det enkle, men kraftfulle fenomenet at tre flyter på vann, og benyttet elver, bekker og innsjøer som naturens egne transportveier. Dette var effektivt i et land med mange lange vassdrag og store avstander mellom skog og industri.
Hvordan fløting foregikk
Tømmeret kunne enten sendes som enkeltstokker – såkalt løstømmer – eller bindes sammen til større enheter som tømmerflåter som fløt nedover elvene. Fløterne jobbet spesielt i vårflommen, når vannføringen var høyest, og styrte tømmeret med verktøy som lange båthaker for å holde det i bevegelse og forhindre at det satte seg fast.
Arbeidet var fysisk krevende og krevde god kunnskap om både elva og tømmeret. Det var ikke uvanlig at fløterne måtte løsne stokker som satt fast i elveløpet, og dette kunne være krevende og farlig.
Tømmerfløting i Hurdalsvassdraget
Mathiesen Eidsvold Værk (MEV) har en lang historie med tømmerdrift i våre områder, og i sin tid var også Hurdalsvassdraget en viktig fløtningsåre. I perioden ca. 1955–1965 ble store mengder tømmer fløtet gjennom dette vassdraget som en del av den industrielle aktiviteten knyttet til skogbruk og foredling. Dette siste tiåret med fløting er dokumentert i et historisk filmopptak, som gir et levende bilde av hvordan dette arbeidet foregikk i praksis.