TIL FEST OG TIL HVERDAGS

Vår alles kjære Festiviteten, eller Teten som huset blir kalt på folkemunne, ble bygget av Haaken Larpent Mathiesen på Eidsvoll Verk i 1909 som forsamlingslokale for bedriften. 

Festiviteten ble tegnet av arkitekt Finn Knudsen, som var en personlig venn av Kammerherren, og er den samme arkitekten som også har tegnet blant annet Skabland og Stallgården. Selve huset ble produsert av Strømmen Trævarefabrik, og oppført av A/S Strømmens Verksted. Bedriften hadde etter oppkjøpet av Bøhnsdalen Mills blitt såpass stor at man trengte et eget forsamlingslokale, eller festivitetshus som man også kalte det, til de mange arbeiderne. Herav navnet Festiviteten. 

Tomten som Festiviteten ligger på het opprinnelig Vestlykjeberga, og lå i sin tid under gården Piro. På Festiviteten kunne man møtes på fritiden, og det ble blant annet lagt ut aviser til arbeiderne, hvor de kunne sitte og lese i ro og mak. Scenen på Festiviteten var spesielt beregnet for Eidsvold Dramatiske Selskab, som var et amatørteater. Det ble holdt mange forestillinger på Festiviteten for både store og små, i tillegg til juletrefester for arbeiderens barn og familier. 

Ett vilkår som var tilknyttet lokalet var at det ikke måtte diskuteres politikk der. Festiviteten ble også brukt som badehus, hvor arbeiderene kunne komme og utføre den ukentlige vasken, siden det ikke alltid var vanlig og ha egne bad med innlagt vann på denne tiden. 

Festiviteten fungerte som forsamlingshus frem til andre verdenskrig. Man vet ikke helt sikkert hva som skjedde under andre verdenskrig, men man vet at Festiviteten ble rekvirert av tyskerne over en lengre periode. 

Det som også er sikkert er at fra høsten 1940 og frem til mars 1941 var det kinodrift på Festiviteten, for i denne perioden hadde tyskerne også beslaglagt Søndre Samfunn, som vanligvis viste kino i bygda. Da kinodriften kom i gang igjen på Søndre Samfunn er det ingenting som tyder på at Festiviteten ble rekvirert av tyskerne med øyeblikkelig virkning. For i 1942, da det ble ulovlig med dansefester i Norge, ble en dansefest på Festiviteten stoppet av Tyskerne den 28. mars. Rett etter krigens slutt var det vekslingskontor på Festiviteten, hvor folk kunne veksle inn krigsvaluta i normal, norsk valuta. 

Antall ansatte i MEV var på sitt største rundt omkring andre verdenskrig. Da var det i underkant av 3000 ansatte, hvorav 1100 jobbet i skogen, inklusive med tømmerfløting. Mange jobbet dessuten på skift i papir og cellulose fabrikken i Bøhnsdalen. Etter hvert ble det imidlertid færre ansatte i MEV-systemet blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen som skred frem, og salget av Bøhnsdalen Mills i 1963. 

Da var det ikke lenger så stort behov for et felles forsamlingslokale. Men Festiviteten hadde en høy lokal stjerne, og utgjorde fremdeles et samlingspunkt. MEV arrangerte for eksempel fortsatt sine årlige store sølvfester der. I 1960-årene fungerte Festiviteten blant annet som gymsal for Eidsvoll Verk skole, og i en liten periode var Cécile Mathiesen gym­ lærer her. Festiviteten var i en periode også øvings- lokale for Eidsvoll Eidsvoll Verk Musikkorps.

Begge deler husker Haaken Eric Mathiesen svært godt. Etter hvert satte man i gang med hva man kan kalle mer kommersiell drift på Festiviteten. Familien Enerud drev både kafé- og selskapslokaler her på 50- og 60-tallet, hvor det var servering både ute og inne. Når det skulle feires stort 150-årsjubileum for Eidsvollsbygningen i 1964 ble det holdt jubileumsmiddag på Festiviteten i regi av familien Enerud. 

På 1970-tallet ble Festiviteten tatt i aktivt bruk av MEV, hvor Eidsvoll Verk Forum tok i bruk både bygningen og området rundt. Forum var i prinsippet Norges største utstilling av hytter og fritidsboliger, med minst 20 ferdig oppsatte hytter som publikum kunne besiktige og eventuelt kjøpe. 

Disse hyttene ble satt opp utenfor Festiviteten på begge sider av Andelva, med en flytebro som forbandt det hele. MEV var delaktige i Ål-hytta, som ble produsert på Hurdal Treindustri. Hytteutstillingen var innledningsvis en stor suksess og rundt denne tiden var det mye aktivitet både på Festiviteten og på Verket. Etter hvert mistet hytteutstillingen nyhetens interesse og ble følgelig nedlagt. Da satte MEV i gang med å selge og produsere Solheimhus, og deretter Nordbohus. 

Eidsvoll Verk Forum skiftet navn til Bygg og Entrepriseavdelingen, og fortsatte å ha kontorer på Festiviteten frem til hus-produksjonen ble nedlagt. Fra 1994 gikk Festiviteten inn i en ny epoke, hvor huset ble både privatbolig og galleri. Olaf Broers drev Galleri Unique Antique og deretter Galleri 1814 derfra. 

Han hadde blant annet en utstilling med Ferdinand Finne som ble en enorm publikumssuksess.

Da Olaf Broers og hans kone Tanja etter hvert flyttet til Spania, tok Jorunn Mathiesen over driften av Festiviteten i 2000. Stedet ble da omgjort til et kulturelt flerbrukshus, hvor det har skjedd veldig mye spennende opp gjennom årene. 

Dette at Festiviteten igjen ble åpnet opp for et bredere publikum ble tatt veldig godt imot av lokalbefolkningen. Gallerivirksomheten ble videreført i mange år, og det arrangeres fremdeles kunstutstillinger. Sam­tidig har Festiviteten blitt anvendt til spesielle arrangementer over et bredt spekter, som for eksempel konfirmasjoner, konserter, møtevirksomhet og markeder. 

Kafeen i underetasjen har blitt drevet hele tiden med forskjellige driftere, og i dag er det Coffee Too som tar seg av dette. Det drives også et utstrakt samarbeid med Aktivitetsværket, og i tillegg leies det også ut kontorlokaler.

Stallgården og Festiviteten drives under samme paraply, som er MEV Kultur.